Sjefredaktør Øyvind Klausen (t.h.) i samtale med Ole Dag Kvamme. Bak lyd-dj Thomas Sommerset.
«Jeg ønsker ikke å gå høyt på banen og be folk følge meg, da kunne jeg like godt satt en revolver til munnen og trukket av»
For fullsatt festsal i Mannskapsmessa på Odderøya i Kristiansand fredag kveld satt den rykende ferske sjefredaktøren i Agderposten, Øyvind Klausen klar for «intervju» i regi av Sommerkonferansen for journalister og andre mediefolk. Grillingen sto leder av Agder journalistlag, Ole Dag Kvamme, for.
Av Katrine Alexandra Leirmo Heiberg
Øyvind Klausen er født og oppvokst i Kristiansand, men har nå bosatt seg i Arendal. At Klausen ikke har redaksjonell erfaring, betyr ikke at han ikke har kjennskap til bransjen. Han har tilbakelagt 25 år i mediebransjen, blant annet i det selvstartere firmaet Desktop Publishing. Han var en av de første som brukte Mac til å etablere tekstgrafikk. I oktober 1991 startet han opp sitt eget fagbokforlag kalt Høyskoleforlaget. Forlaget hadde braksuksess, og var en direkte konkurrent til de store forlagene i Oslo. Videre på karrierelisten finner vi jobber innenfor blant annet NextGenTel og administrerende direktør i Varden.
Spreke lår og rak holdning vitner om en mann som ikke ligger på latsiden på privaten heller. Klausen avslører at han tilbakelegger minst 30 mil i uka på sykkel. Han beskriver seg selv om en positivt morgenfugl med sansen for trening. Tidligere har han vært aktiv i fotballklubben Start, hvor han spilte side om side med blant annet Erik «Myggen» Mykland og Tommy Svindal Larsen.
Viktig brikke og typisk lagspiller
Ungdomstiden husker han tilbake på som seriøs.
«Det var lite fest og moro, og mye forberedelser til trening og fotballkamp. Jeg mener at når man først skal skrive under på en kontrakt, så må man stå for det man skriver under på, og ta det som står i kontrakten på alvor».
Han forklarer videre at han hadde lite til overs for at lagkamerater valgte sene kvelder på nachspiel, fremfor fotballtreninger. Av tidligere kollegaer fra Start beskrives han som «En viktig brikke og en typisk lagspiller på midtbanen».
Klausen forteller at noe av det viktigste han tok med seg inn i arbeidslivet lærte han på fotballbanen. Å forstå sin egen rolle.
«På fotballbanen dreide det seg om å forstå at det gikk an å spille ballen videre til noen som var flinkere enn deg selv. Det er viktig at et fotballteam samarbeider godt, og spiller på alle ressursene som finnes innad i laget. Det samme gjelder i arbeidslivet, en god sjef forstår at man trenger en sammensetning av forskjellige mennesketyper og ressurser for å få et velfungerende team.»
God stemning blant studentene.
På spørsmål om hvorfor han ønsker å være sjefsredaktør, og hva han ser for seg som fremtidig journalistiske visjon, ser vi en ydmyk side av Agderpostens nye publisher.
Vil ikke bli kalt sjef
Han ønsker ikke å beskrive seg selv om den klassiske redaktørsjefen som kommer inn som sjef for å sette dagsorden.
«Det er mange i Agderposten som er mye flinkere enn meg til å skrive».
Klausen forteller om viktigheten av å være en jordnær sjef som kjenner sine medarbeidere.
«Jeg ønsker ikke å utale meg om Agderpostens fremtidig journalistiske visjon før jeg blir bedre kjent med redaksjonen. Jeg ønsker ikke å gå høyt på banen å be folk om å følge meg, skulle jeg vært en sånn type sjef kunne jeg like gjerne satt en revolver til munnen å trukket av.»
Håper å slippe bemanningskutt
Klausen får flere spørsmål om fremtidens presse. Han kommer med en påstand om at mediebransjen er så gode til å snakke seg ned, at det kan høres ut som norsk presse for lengst er kjørt utenfor stupet, noe han ikke er enig i at er tilfelle. Som Agderpostens nye sjefsredaktør står også han ovenfor utfordringene med den digitale transformasjonen fra papiravis til nettavis, og håper å slippe bemanningskutt. Om fremtiden til Agderposten ønsker han å jobbe for å få inn flere annonse og abonnementstjenester. Agderpostens fremtidsvisjon tror ikke på å kutte hoder for å kutte kostnader. «Vi trenger ulike typer mennesker for å få et team til å fungere, ikke bare de som står på bordet og danser, men de som gjør ting i det stille også. Vi trenger å ha det gøy! Og det har vi på jobb i Agderposten, det er veldig god stemning innad».
En lydhør forsamling på Mannskapsmesa.