Forskning: Liv Iren Hognestad jobber til daglig som lærer på NLA Mediehøgskole Gimlekollen.
Flyktningkrisen i sørlandske medier
- Kunne vært mer kritiske
Fredag ettermiddag ble Sommerkonferansen 2016 sparket i gang. Liv Iren Hognestad la frem en undersøkelse hun hadde gjort av et utvalg medier på Sørlandet. Hun hadde ingen formening om hvordan det ville gå, men ble litt overrasket over utfallet.
Av Karianne Søfteland
Første tema ut på årets konferanse var en undersøkelse gjort av Liv Iren Hognestad om hvordan medier på Sørlandet hadde dekket flykningskrisen, etterfulgt av en debatt. Undersøkelsen viste blant annet at det ofte bare var brukt kun en kilde og at det var ulike tendenser i de forskjellige mediene. Det som var overraskende var andelen ukritiske saker.
Det var hele to tredjedeler av artiklene som var ukritiske. Jonas Mjaaland fra Fædrelandsvennen sa at de kunne vært mer kritiske under dekningen av flykningkrisen, mens Fridtjof Nygaard mente at der tok empatien over.
Les også: UDI reagerer på debatten
Pressens tilstedeværelse
Debatten gikk videre til det spørsmålet kanskje flere har stilt seg, hva skjer videre? Der mente Mette Gundersen at journalistene hadde vært for dårlige. Morten Jørgensen savnet pressens tilstedeværelse i det daglige, ikke bare under kriser. Han viste til at det var uendelig med saker fra hele Norge når innvandrerne kom, men svært få om hvordan de har integrert seg. Gundersen trakk frem at lokalavisene var bedre på å få frem ”glad-sakene” enn de større mediene.
”Når 7.000 mottaksplasser legges ned, hvorfor stiller ingen spørsmål?” – Mette Gundersen
Enighet
Debatten ble avsluttet med et panel som ble enige om at de skulle bli bedre på å dekke det daglige og medspørsmål, der blant andre Birgitte Klækken (Kristiansand Avis) opplyste om at hun var en av de første til å omtale flykningskrisen her på Sørlandet.
Disse var med i undersøkelsen:
* Fædrelandsvennen
* Agderposten
* Aust-Agder Blad
* Lindesnes
* NRK Sørlandet
Debattpanelt besto av:
* Jonas Mjaaland (Nyhetsredaktør FVN)
* Fridtjof Nygaard (Ansvarlig redaktør Lindesnes)
* Morten Jørgensen (Styreleder i
Norges største asylmottakfirma, Link)
* Mette Gundersen (Ap-politiker i
Kristiansand bystyre)
Debattpanelet: (f.v.) Jonas Mjaaland, Mette Gundersen, Morten Jørgensen, Fridtjof Nygaard og Steinar Vindsland.
UDI reagerer på flyktningdebatten under fredagens seanse.
UDI reagerer etter flyktningdebatten
Etter Sommerkonferansens debatt om medienes dekning av flyktningkrisen, har Utlendingsdirektoratet reagert, og sier det ikke stemmer at flyktninger ikke kan intervjues.
- Alle asylsøkere og beboere i flyktningmottak kan uttale seg til hvem de vil, sier assisterende kommunikasjonsdirektør Håkon Fenstad i Utlendingsdirektoratet.
Les Sommerkonferansens sak fra flyktningdebatten
Les Journalistens dekning av samme debatt.
Ikke tilgang til flyktninger
Programansvarlig for journalistikklinjen Liv Iren Hognestad ved NLA Gimlekollen la fredag frem sin gjennomgang av sørlandske mediers dekning av flyktningkrisen, hvor ett av hovedfunnene er at flyktningene selv beklageligvis ikke kommer til orde i reportasjene.
Dette beklaget flere i panelet, men la ansvar på det man opplevde som instrukser fra UDI og mottakene, om ikke å la journalister få lov å intervjue flyktninger i mottak.
Stemmer ikke
I en epostutveksling med debattaktørene tirsdag skriver Håkon Fenstad følgende:
"Jeg ble egentlig litt i stuss over utsagnet fordi alle asylsøkere / beboere i mottak kan uttale seg til hvem de vil. Da en asylsøker har krav på personvern, kreves det bare at man får et samtykke i forkant om vedkommende vil stille opp eller ei. Dette kan mottaksleder eller en ansatt lettest hjelpe til med da et asylmottak er beboernes hjem og man kan ikke bare gå inn og begynne å snakke med folk. Mottakslederen kan også si ifra om et intervju passer akkurat da eller må vente litt." heter det i eposten Agder journalistlag har fått lov å referere.
Ansvarlig redaktør Fridtjof Nygaard sier denne praksisen ikke stemmer med erfaringene fra avisen hans, Lindesnes i Mandal:
"Lindesnes har opplevd flere tilfeller. Det henvises fra asylmottakets side at «sikkerhetsmessige hensyn» gjør at de ikke skal uttale seg. Disse hensynene begrunnes videre med at «de kan bli tatt».
Andre ganger har vi intervjuet beboere på mottak med fullt navn. De har etter intervju trukket dette etter press fra mottaket, som har vurdert det som farlig eller lite ønskelig at omtale kommer ut. Begrunnelsen er igjen «sikkerhet» i en sekkepost så stor at det ikke er vits å diskutere med mottaksleder. Det vises jevnt til «retningslinjer fra UDI», skriver Nygaard.
Frykt for "brune banditter"
Videre mener han at det er "prinsipielt uheldig at mottakene frarøver beboerne sin ytringsfrihet som garantert er med på å lette den eventuelle integreringen av dem i det norske samfunnet."
- På Sørlandet har det vært medieomtalt frykt for at beboerne er brune banditter som voldtar våre døtre. Påstanden er som regel feil, og et virkemiddel hadde vært å la beboerne selv snakke om hvem de er, hva de har flyktet fra og hva de kan bidra med, skriver Nygaard.
Håkon Fenstad ber mediene ta kontakt hvis man fortsatt opplever dette som problem. Han kommer også med en annen avklaring:
-UDI uttaler seg gjerne også om enkeltsaker. Det eneste journalisten trenger å gjøre er å få skriftlig samtykke av den det gjelder i forkant, skriver Håkon Fenstad.
Av Ole Dag Kvamme
Leder Agder journalistlag