Gravejournalist Tarjei Leer-Salvesen (t.v.) og statsarkivar Kjetil Reithaug klarte å levere en spennende seanse om et for mange kjedelig emne.
Må ikke glemme arkivsøk som arbeidsmetode
Om kommunene slår seg sammen, vil nye programvarer bli tatt i bruk, noe som kan medføre større tap av arkivert materiale. For blant annet barn fra barnevernet kan det da i fremtiden bli vanskelig å få tak i dokumenter fra sin tid i institusjonene.
Av Anniken Sanna
Dette fortalte Kjetil Reithaug, som er statsarkivar for begge agderfylkene, under foredraget «Arkivene - gull eller hull?» på Sommerkonferansen. Han oppfordrer journalister til å være nysgjerrige og kritisk til hva som skjer med kommunens fagarkiver ved eventuelle sammenslåinger.
Med i foredraget var frilansjournalist Tarjei-Leer Salvesen, som sammen med Maren Sæbø er aktuell med boken «Arkivsøk for journalister». Leer-Salvesen håper boken kan inspirere journalister til å bruke arkivsøk som et hyppigere hjelpemiddel for å lage gode kilderike saker.
- Det er en stor rikdom som vi har vært litt for engstelige og redde for, dette vil vi vise at det ikke er grunn til å være, sier Leer-Salvesen.
Et hav av muligheter
Etter hans erfaringer fører ofte klagesakene frem i hans favør. Hemmeligholdsrefleksen er sterk, det er derfor viktig å kunne offentlighetsloven, arkivloven og andre hjelpemidler for å kunne sin rett til hva man har krav på å få innsyn i.
Robotjournalistikk kan ta over de letteste sakene, det er derfor viktig som journalist å kunne bruke flere arbeidsmetoder. Arkivsøk er et av dem Leer-Salvesen mener blir for lite brukt, det finnes et hav av informasjon og spennende saker, journalister må bare få tak i dem
Leer-Salvesen brukte mye av tiden under foredraget til å fortelle om hvordan han hentet frem informasjon til dokumentaren ”Nyttårsaften”. Historien om 12 britiske bombefly som gikk til angrep på Gestapo-hovedkvarteret i Victoria Terrasse, noe som førte til et blodbad der nesten 80 sivile nordmenn ble drept i 1944.
Fra SMS til skjermdump
Han fikk i oppdrag å finne overlevende fra hendelsen, både vitner og involverte. For at dette skulle være mulig var det helt avgjørende å drive med arkivsøk, han fortalte forskjellige metoder om hvordan han klarte å oppnå dette. Leer-Salvesen brukte mye tid på å lese historiebøker, brukte arkiver på bibliotek og elektronisk data. Det å leie inn arkivsøkere for å finne frem informasjon i arkiver er også en mulighet i biblioteker som er for langt unna eller er i andre land.
Det å vite om rettighetene sine og hva man har krav på kan gjøre saken både lettere, bedre og mer kilderik. Tarjei Leer-Salvesen poengterer sin favorittparagraf i offentlighetsloven, paragraf 4. Her blir det lagt vekt på hva et dokument er, og i disse tider er det ikke lengre bare skrift på et papir, men alt fra en SMS til en skjermdump.
Fra høyre programvert Anne Gro Ballestad, statsarkivar Kjetil Reithaug og gravejournalist Tarjei Leer-Salvesen.