Marit Elisabeth Strand (ordstyrer), Heidi Ditlefsen, Kari Byklum, Tarjei Leer-Salvesen, Anette Andresen og Katrine Lia.
Kunsten å leve som frilanser
Hvordan ser jobbmulighetene ut for frilansjournalistene i dag? Det som er sikkert er at veien til suksess ikke kommer av seg selv.
Av Veslemøy Grilstad Prøis
Det er store nedbemanninger i journalistyrket og stadig flere må bytte ut fast jobb med frilanstilværelsen. Men lønner det seg å skrive for et vidt marked eller bør man lage seg en klar journalistisk profil? Under Sommerkonferansen for journalister i Kristiansand i helgen fortalte Heidi Ditlefsen, Kari Byklum og Tarjei Leer-Salvesen om sine erfaringer som frilansjournalister.
Vanskelig i starten
Heidi Ditlefsen har tidligere jobbet 100 prosent i avisredaksjon, men på grunn av familiesituasjonen valgte hun å gå over til frilansmarkedet. Ditlefsen forteller om viktigheten med å lage seg et nettverk og skape et navn i bransjen.
- Jobbene kommer ikke av seg selv, men etter at jeg fikk solgt inn min første sak til KK, kom det flere oppdrag. Det var vanskelig i starten, men det blir lettere med tiden når du har fått deg kontakter og forskjellige arbeidsgivere.
Kari Byklum har startet et eget firma med navn A-story sammen med en venninne hvor de leverer journalistiske saker og bedriver kursvirksomhet. Dette er et firma som har hatt god suksess. Byklum mener det er viktig å ha et bredt aspekt å kunne skrive om flere temaer for å få flere kunder.
Kun undersøkende journalistikk
Tarjei Leer-Salvesen jobber imidlertid annerledes enn både Ditlefsen og Byklum. Tidligere Brennpunkt-journalist Tarjei legger stor vekt på pressens etiske regler. Han har valgt som frilanser å kun jobbe med undersøkende journalistisk metode og har dermed valgt å ikke ha et like bredt aspekt som de andre.
- Om jeg skulle ha skrevet for en avis med styrt informasjon, ville det utvannet profilen min og skapt etiske betenkeligheter. Da frykter jeg å miste mine nåværende arbeidsgivere. De må alltid kunne stole på at jeg ikke vinner på det jeg skriver om. Der har jeg vært veldig streng.
Leer-Salvesen ønsker å være veldig tydelig i sin profilen slik at mulige arbeidsgivere vet hva han er best på.
Til tross for at han kun skriver undersøkende journalistikk har han godt med oppdrag, mer enn han kan håndtere. Han mener det er bedre med tanke på mulige oppdragsgivere å ha en tydelig profil. Leer-Salvesen får mange oppdrag i likhet med Byklum, selv om han har valgt kun å skrive om undersøkende journalistikk. Snart skal ha tilbake som gravejournalist i Fædrelandsvennen.
Stabilt medlemstall
Hvordan er så utviklingen av fast ansatte journalister i forhold til frilansere?
Leder for NJ-frilanserne Anette Andresen forteller at medlemstallene i NJ har gått nedover generelt på grunn av nedbemanningene, mens medlemstallene i NJ frilans står stabilt.
- Vi hadde forventet å gå opp i medlemmer, men det har vi ikke gjort i tall. NJ frilans består av rundt 800 medlemmer.
Det kan se ut som om de journalistene som tar sluttpakke forsvinner ut i andre yrker.
Andresen forteller videre at det er veldig sammensatt om hvem som blir frilanse.
- Noen er tvunget ut i yrket på grunn av nedbemanninger av faste stillinger, mens andre velger det selv og kunne ikke tenke seg noe annet enn å jobbe frilans. Nyutdannede har ikke noe valg som oftest, mens de som har vært i fast stilling i flere år kanskje ønsker å trappe ned for å ha mer frihet.
I løpet av debatten var det enighet om at yrket har veldig mange goder og fordeler som kommer med det å være frilans. Det er selvstendig, men usikkert og derfor viktig å skape seg et navn og det kan være lurt å ha flere arbeidsgivere.
Studentene lyttet godt etter under frilansseansen.